Jakten på de manglende delene av Den hellige gral.

Ørnemannen

Mooshie_-_Sojourn_-_Todd_Lockwood.jpg

Våre helter har knapt med tid. Om drøye fem uker vil Gudedreperne bruke sitt masseødeleggelsesvåpen for å utslette befolkningen på Lemnos. De må finne sverdet og deretter en måte å drepe guden Raz-El på før den tid.

Kronikøren foreslår at de deler seg i to for å dekke et større område og spare tid. Jordboerne drar sørover mot skogen hvor Eilistraee-prestinnene holder til. De åsatroende drar nordover hvor ørnen som bar sverdet i klørne skal ha blitt sett. Begge gruppene kjøper seg ridehester og Siegfried klarer å forhandle frem en særlig god pris.

Landsbyens eldste, krøplingen Erfin, ber dem om å bli inntil det store markedet er over om ti dager. Det har tatt mange år å få lokket kjøpmenn til lansbyen etter det siste svartalvangrepet. Han er villig til å tilby gratis kost og losji, et par hundre gullstykker og en lokalkjent guide som vil kunne hjelpe dem å finne frem langt raskere og dermed spare inn noe av tiden. Tilbudet blir avslått.

Siegfried foreslår en uortodoks kommunikasjonsform. Hatter. Grønn hatt betyr at alt er vel. Rød hatt betyr behov for umiddelbar assistanse. Gul hatt betyr at det ikke er noen umiddelbar fare, men at det er et behov for å møtes.

Siegfried, Hrotgar, Tor´e og Airlea reiser nordover og etter å ha ridd i to og en halv dag kommer de til en stue som er bygd inn i en ås. Like ved er en steinsirkel, og fire store eiketrær. En brunbarket, lærhudet gammel mann kommer ut og tar dem imot. Han er åpenbart blind og ledsaget av en stor bjørn. En ørn er også i nærheten, kanskje var det den som tok livet av en av ravnene Siegfried hadde brukt til å spionere med?

Mannen introduserer seg som Mooshie. Han er blind, men det synes ikke å hemme ham nevneverdig. De utveksler historier og Siegfried forsøker å vekke hans sympati for de millionene av lemnitter som avhenger av at de får tak i Eilistraees sverd. Mooshie er imponert over fortellingene, men sier at selv om han skulle vise seg å ha sverdet er det ikke hans rett å gi bort et sverd som Eilistraee har smidd av et stykke av månen. Han må innhente Eilistraees velsignelse og den enkleste måten å gjøre det på er å henvende seg til prestinnene som holder til i skogene i sør.

De kan imidlertid vise seg verdige å i det hele tatt vurderes som bærere av Eilistraees sverd. Mooshie har, trolig gjennom en av rovfuglene han omgir seg med, sett en gruppe drower som nærmer seg en landsby i sør og vil være fremme om tre netter. Klarer Siegfried og hans menn å stanse dem vil det være en god gjerning.

Siegfried, Hrotgar og Toree kaster seg på hestene og rir det de er gode for og ankommer landsbyen mens den er i god behold. Alle vaktene blir mobilisert og får beskjed om å være ekstra oppmerksomme den natten, da et angrep er å forvente.

Nervene står i høyspenn og med god grunn. Den natten blir de angrepet, og det viser seg at palisadene og bålene er til liten nytte. Drowene bruker magisk mørke for å kvele lyset og leviterer over palisadene. Det gjør det også mulig for dem å komme raskt inn i kampen ved simpelthen å falle ned på fienden. En svært hard kamp finner sted mellom et lite antall drower som viser seg å være formidable i kamp. Det er imidlertid også Siegfried som kjemper i full størrelse. Etter å ha mistet to sverdsvingere trekker drowene seg tilbake. Landsbyboerne er svært takknemlige.

Siegfried forsøker å kontakte sionridderne gjennom ravnene, som nå kan snakke takket være en gave fra Odin. Istedet får han kontakt med en gruppe dansende Eilistraee-prestinner som er lite fornøyd med å bli avbrutt.

Comments

lordhalcombe

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.