Jakten på de manglende delene av Den hellige gral.

Drevet på flukt

Multiverskampanjen

093a1ad67e9b9b167096676c8bf327fd.jpg

Da einherjen Siegfrid, orken Togrim, den frigitte slaven Hrotgar og sionridderen Moore ankommer Zellars (Giths) kastell på Astralplanet, etter å ha besøkt Gudedrepernes hoff, har de både gode og dårlige nyheter.

De gode nyhetene er at de trolig har en måte å drepe guden de selv har skapt, noe som gjør det mulig for Gith å høste kraften hans, noe hun vil trenge i kampen mot skrømtdronningen Vlaakith.

Den dårlige nyheten er at She-Tatt forrådte henne og unnslapp. Det betyr at de må regne med et angrep innen svært kort tid. Zellar (Gith) hadde håpet å kunne bruke kastellet som sin base i det minste i noen måneders tid.

I mellomtiden bestemmer Stewart Moore å gjøre noe med fiendtligheten de møter hos sine githyankiallierte. Takket være Gith blir menneskene og orken tolerert, såvidt, men githyankiene legger ikke skjul på at de mistrives med at Gith tolererer underlegne raser i sin opprørshær.

Moore forsøker å invitere noen av githyankikrigerne med på vennlig kappestrid. Det lykkes han ikke med, men en av dem, Tor´e, går med på en duell med tresverd. Moore får valget om å kjempe til den ene parten er bevisstløs, eller etter at en part har truffet motstanderen tre ganger. Moore velger den mest brutale varianten, dels for å vinne respekt, men også fordi hans eneste fordel mot sin astralvante motstander er at han kan utholde svært mye skade. Ikke minst fordi lykantropien hans gir ham delvis beskyttelse mot ikke-magiske våpen.

Kampen går slik Moore forventer. Tor´e danser og “flyr” forbi ham i voldsom fart og treffer ham gang på gang, mens han selv kun av og til treffer sin motstander. Likevel gir ikke Moore opp, og også Tor´e begynner å merke treffene han av og til mottar på kroppen. Etter et par svært gode angrep fra hans side, som likevel ikke klarer å slå Moore bevisstløs, tilbyr han sin menneskelige motstander en ærefull remis. Han, og alle de andre githyankikrigerne er imponerte over jordboerens utholdenhet og viljestyrke, og et nytt bånd knyttes mellom krigerne på tvers av raseskillene.

Trollmannen Zekith har plassert magiske sensorer i en vid omkrets rundt kastellet. De gir ham et forsvarsel når potensielle fiender nærmer seg, men ettersom githyankier beveger seg så raskt på Astralplanet har forsvarerne kun et par minutter å gjøre seg klare på.

Det viser seg at det er en astralkrysser som kommer, men tilsynelatende uten fiendtlige hensikter. Trolig er det snakk om en inspeksjon eller et tilfeldig besøk. Giths plan er å la de fremmede krigerne komme helt inn i borgen, og deretter stille dem ovenfor valget om å slutte seg til henne, eller bli nedkjempet. Ingen av kampstasjonene, slik som trippelballistaene i tårnene, blir derfor bemannet.

Straks før skipet legger til havn åpnes imidlertid ballistaportene og entrehaker skytes ut. Githyankikrigere strømmer ut av skipet, og samtidig planhopper mengder av githyankier fra primærmaterieplanet overalt rundt kastellet, som nå er fullstendig omringet. Gith beordrer de fire krigerne som befinner i nærheten av ballistaene om å bemanne dem og beskyte skipet. De resterende krigerne blir beordret til å oppholde fienden så lenge de kan, mens gishene, primerne, trollmannen Zekith og hun selv flykter. De følger trofast denne selvmordsordren.

På vei ut av det nederste tårnet, hvor motstanden er svakest, blir de imidlertid oppdaget og angrepet av en gruppe krigere ledet av forræderen She-Tatt. Kampen blir svært hard og orken Togrim faller. She-Tatt har bestemt seg for å drepe einherjen Siegfried, som han har lagt særlig for hat. Gith ekspederer tilsammen tre av de fem angriperne nokså raskt, og demonstrerer dessuten noen uhyggelige evner til å påføre skade kun ved å berøre fienden. Til sist klarer de å flykte gjennom en portal åpnet av Zekith.

De ankommer en gold og brennende het ørkenplanet. Dette er ikke githene vant med, særlig gishene, som aldri har vært utenfor Astralplanet. Her kommer jordboerne til sin rett og hjelper githene med å dekke seg til og Siegfried ber Odin om å gi skjenke dem mat og vann, noe han gjør.

De kommer seg til sist ut av ørkenen, i retning av et ensomt fjell. Fjellet skjuler en formidabel befestning, og ifølge Gith og Zekith, et klekkeri hvor tusenvis av githyankiegg oppbevares. Ettersom ingenting eldes på Astralplanet er slike klekkerier en forutsetning for at nye githyankier skal kunne utvikle seg og bli til voksne gither en dag. Kan de sikre dette klekkeriet og på en eller annen måte trygge eggene, vil de om noen år ha en armé å kjempe med.

Det synes ikke som noen enkel oppgave. Ved siden av å innta en nærmest uinntagelig festning er den også beskyttet av to gigantiske, røde, reptilaktige skapninger. Drager. Gith virker ikke bekymret. Hun går ensom og uredd inn i kløften som leder til festningen. Der blir hun møtt av festningens kommandant, en ridder, og et tjuetalls krigere. Alt dette ser Siegfried gjennom øynene til en slags gribber som sirkler over Gith i håp om at det snart vanker et måltid.

Gith utfordrer tilsynelatende kommandanten til kamp. Han tar klokelig nok ikke imot denne utfordringen, men beordrer istedet de to dragene til å gjøre ende på henne. De kolossale skapningen tar til vingene og lander like ved den spede og spinkle githyankikvinnen, som dessuten kastet fra seg platerustningen sin i ørkenen. De tramper mot henne, mens bakken skjelver under vekten deres, men fremfor å sluke henne, eller brenne henne til aske, bøyer de hodene i underdanig aktelse for Gith.

Kommandanten får panikk og beordrer mennene sine til å angripe henne. Uten hell. Enkelte av krigerne kneler istedet respektfullt. I mangel av bedre alternativer stormer han mot henne med sverdet hevet. Gith unngår med enkelthet angrepet hans, og gir ham et rapp med flatsiden av sverdet som sender ham vaklende i retning av den ene dragen som åpner det enorme gapet sitt og sluker ham.

Borgen er erobret. Men hva nå? Det er nå mindre enn to måneder igjen før gudedreperne setter i gang med utryddelsen av befolkningen på Lemnos, og artefakten som skulle brukes til å sanke gudekraften til bruk mot Vlaakith ligger igjen i kastellet på Astralplanet. Det vil trolig ikke vare lenge før Vlaakiths styrker sporer ferden deres hit og angriper med full styrke.

Comments

lordhalcombe

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.