Jakten på de manglende delene av Den hellige gral.

Hvem er forræderen?

Multiverskampanjen. Tilbake til Sigil. En spion i rekkene?

arcanaloth2_012_by_ochrejelly-d7q8o01.jpg

Zellar, som hevder å være den legendariske Gith, som for ti tusen år siden frigjorde githyankier og githzeraier fra ilithidenes slaveri, har sikret seg en base på ørkenplaneten Athas. Her råder hun over en sterk festning, åtti krigere, et antall gisher og trollmenn og to røde drager.

I kampen mot den mektige skrømtdronningen Vlaakith, med sine talløse horder av krigere, svimlende magiske slagkraft og enorme velstand, er dette likevel en nærmest komisk puslete hær. For å ha noe håp om å beseire Vlaakith, helst uten å utkjempe en langvarig borgerkrig som vil kreve tusenvis, kanskje hundretusenvis, av githyankiers liv, setter Zellar/Gith sin lit til at hun ved hjelp av kraften til en levende gud vil være i stand til å konfrontere sin motstander på noenlunde like vilkår.

For å sikre seg denne kraften er hun avhengig av to artefakter. Den ene er et sverd smidd av svartalvgudinnen Eilistraee, som befinner seg på planeten Toril på Primærmaterieplanet. Dette sverdet skal være i stand til å drepe en gud. Den andre artefakten hun behøver må kunne samle kraften fra den nylig drepte guden Razel-El. Planen er å skaffe seg en slik artefakt fra en av minene githyankiene driver på de døde gudene som flyter rundt på Astralplanet for å sanke smulene av gudekraft som ennå finnes i disse kadaverne, og gjøre den i stand til å romme den potente kraften fra en nylig drept og vital guddom.

Zellar vil selv ta på seg oppgaven å sikre den siste artefakten, men sverdet vil jordboerne og einherjen Siegfried måtte skaffe seg. De har sine egne motiver for å drepe den guddommelige Razel-El. Det var de som ved å drepe ham mens millioner av lemnonitter tilba ham som en gud hevet ham til gudestatus. Æsen (med jotneblod) Loke vil at de skal bøte på denne feilen, og vil i så fall regne det som det andre av totalt tre storverk han har krevd av dem for å sende dem tilbake til Jorden.

For å komme til Toril må jordboerne først reise til Sigil, portalenes by. Gith har ingen kontakter der som kan hjelpe dem, så de må finne den rette portalen på egenhånd. Hun gir dem imidlertid to tusen gullstykker til å betale en eventuell portalavgift med, så vel som en liasonoffiser i form av Tor´e, krigeren som Moore utkjempet en duell med på Astralplanet.
Trollmannen Zekith åpner en portal som tar dem til et sted Siegfried kjenner godt, like utenfor Ilsensines tempel, laget av rosa marmor og formet som en hjerne. De leier flygeskater og kommer tilbake til Meldons sverd for leie. De er usikre på om det kan være i githyankihender og går forsiktig frem, men alt er i orden og de blir tatt varmt imot av Roxana og de andre slavinnene. De blir også gjenforent med Kronikøren.

Også Meldon er glad for å se dem, men Thornton og Spangler har allerede fortalt dem om deres assosiasjon med githyankiopprørerne og han er lite fornøyd med akkurat dette. Meldon ser få inntjeningsmuligheter, men derimot mange farer ved å bli forbundet med fiender av den mektige skrømtdronningen Vlaakith. Også Siegfried mener at det kanskje er på tide å avslutte samarbeidet. De blir imidlertid enig om å la det ligge i den nærmeste fremtid og Meldon går med på å hjelpe dem med å finne en portal til Toril. Dersom de skal unngå kolossale portalutgifter er det likevel en fordel om de kan vente to-tre dager. De blir enige om at de må reise senest innen tre dager.

Imellomtiden besøker Moore Thornton og hans riflefabrikk. Ingeniøren har leid et lokale i det nedre kvarteret, hvor det finnes mange portaler til de såkalte lavere eksistensplanene og hvor de gigantiske smelteverkene befinner seg. Leiekostnadene andre steder i Sigil er voldsomt høye, har han oppdaget. Han har også ansatt en gruppe nisser. De er mer enn dyktige nok til å gjenskape en rifle basert på Lee-Metfield-modellen, men han må stadig hindre dem i å gjøre «forbedringer» på designet. Og det er en utfordring å prøve å få dem til å forstå hvor viktig det er at alle modellene er helt identiske, slik at delene fra en rifle kan byttes ut med delene fra en annen rifle. Ammunisjonen har han ikke kommet i gang med å produsere ennå.

De besøker også svartalvtrollmannen. Han har fulgt begeistret med gjennom Åhanvarsåsød, den kunstige kreasjonen som sitter på Moores skuldre og som han kan bruke til å observere omgivelsene rundt Moore med. Moore og Siegfried gjør ham oppmerksom på at han ikke kan selge informasjonen om Gith, eller fortelle noen hva han vet om opprøret og hvor den vesle hæren befinner seg. Det går ikke trollmannen med på. Riktignok har han ikke gjort det, ei heller tenkt tanken, men han mener at om han skulle ønske det er han i sin fulle rett til å bruke denne informasjonen slik han selv ønsker. Likevel er han villig til å hjelpe dem. Dels ved å gi dem et spesialtilbud på drikker (alle typer for 200 gullstykker) og ved å gi Åhanvarsåsød en oppgradering i form av en helbredende tunge (som kan lege sår ved å slikke på dem fem ganger om dagen, 1-4 livspoeng). Moore er bare glad for å gi fra seg Åhanvarsåsød slik at trollmannen i hvert fall ikke vil vite mer om hva de foretar seg mens de befinner seg i Sigil.

yugomezz.gif

Den andre dagen i Sigil bestemmer Siegfried seg for å ta med Hrotgar og Airlea til Odin-tempelet. På veien blir de kontaktet av en liten gutt fra et av byens budbringerselskap. Han gir dem en invitasjon til en viss Shemtska. Siegfried aner uråd og bestemmer seg for å fortsette til tempelet. Et stykke på veien blir han imidlertid hindret av to underlige, nærmest insektlignende skapninger bevæpnet med spyd. En underlig «dans» følger, hvor Siegfried og Hrotgar forsøker å komme forbi, mens de to skapningene beveger seg for å sperre veien for dem. Til sist løsner Siegfrid øksen og gjør seg klar til kamp. Han insisterer derimot på at de gjør det første angrepet, men det er de ikke villig til å gjøre. Harmonium er svært sterke i Fyrstinnekvarteret, og uansett hvor formidable de måtte være vil de ha lite å stille opp med mot en større Harmonium-styrke. Siegfried lover å møte Shemtska etter at de har besøkt tempelet.

Hrotgar ofrer et underlig dyr til Odin. Så tar de veien til Shemtska og møter Moore. I den ekstravagant utstyrte bygningen må de vente lenge før endelig blir vist inn til en svært feminin, pelskledd kvinne med et sjakalaktig hode prydet med store øredobber og en slags planteturban. Shemtska.

Denne kvinnen, som Ella beskriver som en av Sigils mektigste personer, med et enormt spionnettverk og som har en andel av svært mange virksomheter i byen, viser seg å vite langt mer om dem enn hva godt er. Hun kjenner til opprøret og er ute etter å høre deres vurdering av den påståtte gjenfødte Gith. Tror de hun er ekte vare? Hun hevder å ha mye å tilby dem. Blant annet vil hun gi Moore en anledning til å møte sine barn og kone igjen, eller i hvert fall noe som ligner på dem. Siegfried og Moore er likevel ikke villige til å fortelle henne noe.

Hun advarer dem om at det neppe vil vare lenge før deres assosiasjon med opprørshæren blir allmenn kjent. Og for enkelte, som er ute etter å vinne Vlaakiths gunst eller bli belønnet av henne, vil de være verdt mer døde enn i live.

Moore, Siegfried og Kronikøren kommer frem til at noen muligens har solgt informasjon til Shemtska. Men hvem er informanten som har forrådt dem? Er det Meldon, svartalvtrollmannen eller kanskje til og med Ella?

Comments

lordhalcombe

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.