Jakten på de manglende delene av Den hellige gral.

Mektig møte med Malar-menn

Malar, dyr, miggere,

Siegfried kommuniserer med liket av en av Malar-tilhengerne i ruinene av en arena i Faunas. Alle innbyggerne, som stort sett består av intelligente dyr av ulike slag, ser på mens han tvinger sjelen til den avdøde jegeren til å svare på spørsmål. Han lærer en hel del om sekten deres fra den uvillige sjelen. Til sist ødelegger han et av obsidiantrianglene med øksen sin i et offer til Allfaderen. Det stiger mørk røyk ut av triangelet, og det lyder høylydte sukk og skrik fra røyksøylen som stiger mot himmelen for så å bre seg over arenaen. Dyrene flyr til alle kanter med høye skrik og brøl.

Moore, Siegfried og resten av gruppen vurderer nå hva de skal gjøre. Skal de begi seg på jakt etter flere Malar-tilhengere? Eller skal de få Malar-tilhengerne til å angripe dem?

De velger det siste alternativet. Fremfor å jage rundt i skogen og utsette seg for en farefull kamp mot villmarksvante jegere vil det være å foretrekke å lokke dem inn i et nøye forberedt bakhold i ruinbyen Faunas.

Etter mye om og menn lander de på en utspekulert plan. Einherjen Sigfried, som også er en gode, skal utføre et ritual i ruinen av en arena i byen. Sammen med Hrotgar skal han lage mye støy og provosere ved å inkorporere liket av en Malar-tilhenger

Trollmannslærlingen Charleston skal bruke magien sin til å lage en hytte som gjør brorparten av gruppen usynlige. I denne magiske hytten vil kronikøren, Moore, Charleston, de to Eilistrae-prestinnene (som er fullt villig til å bidra i kampen mot Malar-tilhengerne) gyve løs på inntrengerne når de viser seg på arenaen. Ella har funnet noen skjulte katakomber under arenaen hvorfra hun vil angripe når hun føler det hensiktsmessig. Moore har også en fluktrute klar, i form av to lianer som ligger kveilet på toppen av et av de høyeste punktene på arenaen hvorfra de kan flykte i retning av den nærmeste kjent portalen til Sigil.

Problemet med slike ypperlige planer er imidlertid at fienden ikke nødvendigvis er med på leken. Riktignok dukker det opp noe som kan synes som Malar-tilhengere langs arenaens øvre tribune. Einherjen Siegfried ber om Odins gunst før kamp og Hrotgar tyller i seg en kostbar drikk som gjør ham like sterk som en jotun. Noe angrep kommer likevel aldri.

Istedet hører de forpinte lyder av dyr som blir torturert og drept utenfor bygrensen. En kråke komme og forteller Siegfried og Hrotgar at Malar-tilhengerne befinner seg utenfor byen. De to bestemmer seg for å angripe, og Moore følger med. Sionridderen sluker en flydrikk og tar luftveien dit.

Siegfried og Hrotgar kommer brasende inn i en lysning i skogen hvor de ser en gruppe på fem Malar-tilhengere som ofrer dyr. Et par dyrekadavere ligger livløse, mens 3-4 andre ligger hjelpeløst fanget i tunge nett. Kampen tar til umiddelbart, men de har snublet inn i et bakhold og blir angrepet i ryggen så vel som forfra. Enda verre blir situasjonen ved at Siegfried blir lamslått av frykt, noe han aldri har opplevd siden han døde og ble en einherje. Hrotgar er derfor helt alene om å kjempe i de to første rundene av kampen, og det viser seg å bli en intens og jevn batalje. Moore skyter med mauserpistolen sin fra luften, mens Malar-dyrkernes våpen viser seg å være innsmurt med en svært potent gift. Heldigvis fungerer den kun ved første angrep.

Det hele ser svært mørkt ut, og enda verre blir det da det som sannsynligvis er lederen påkaller fire elitejegere fra skogen. Hrotgar får et alvorlig treff i lysken og i halsen som setter ham ut av spill, og blodet fosser ut av såret. Heldigvis kommer skogens dyr til hjelp og river og sliter to av elitejegerne i fillebiter, samtidig som Moore lar seg falle fra luften og bruker tyngdekraften til å ramme en av de gjenværende. Lederen deres benytter dette tidspunktet til å flykte, selv om situasjonen langt ser håpløs ut for deres del.

Ikke desto mindre blir Malar-tilhengerne bekjempet til sist. En av dem er kun bevisstløs og blir brakt tilbake til leiren. De forhører ham, men kommer ikke særlig langt. De diskuterer i det vide og det brede hva de skal gjøre med ham, og kommer til sist opp med en plan om å lure ham til å tro at han får en slags sjanse til å unnslippe, men at Moore og de andre vil jakte på ham. For sportens skyld. Fangen ville flykte og på den måten ville de få rede på hvor portalen de brukte for å komme til området rundt Faunas befant seg. Det ville gi dem muligheten til å reise til Carceri for å jakte på Malar-tilhengerne, dersom de våget det, og om de besluttet seg for at det var for risikabelt ville de i det minste kunne informere dyrene i Faunas om dette slik at de kunne holde øye med portalen og få en advarsel om nye Malar-jaktlag kom til området.

Moore, kronikøren og de andre hadde likevel ikke tatt Siegfrieds egenrådighet med i planen. Selv om han hadde lyttet til hele planen gikk einherjegoden i gang med å ofre fangen til Odin. Moore og de andre jordboerne tenkte at dette var nok et forsøk på å skremme fangen, men Siegfried mente virkelig å ofre ham. Fangen ble dyttet i ilden, men Moore, som nå innså alvoret kastet seg frem for å redde ham. Litt for sent, men kronikøren klarte å helbrede ham tidsnok til å berge livet hans. En alvorlig situasjon oppstod hvor Moore, som nok følte at hans sjanser for å lykkes i oppdraget om å vinne gunsten til gudinnen Ferrix stod i fare, og einherjen Siegfried, som følte at han skyldte Allfaderen et skikkelig menneskeoffer, var iferd med å barke sammen. Det var like før den hormonsprengte Moore sprang løs på Siegfried, som på dette tidspunktet var hardt skadd, men kronikøren tok overraskende nok Siegfried i forsvar og minnet Moore på at einherjen nylig hadde berget livet hans. Litt uventet støtte fra en jordisk prest som konsekvent omtaler Siegfrieds gud som “demonen” eller “gud” med overdrevne anførselstegnbevegelser med peke- og langfingrene på begge hender.

Når blodet kjølner blir de enige om å slippe ham løs og late som om han får en sjanse til å flykte. Han får imidlertid ikke mer enn et par minutters forsprang før de halser etter ham. Siegfried i kjempestørrelse, brasende gjennom skogen mens han hugger ned trær foran seg, mens Moore springer elegant i tigerform gjennom skogen. Siegfried bruker ravneblikkevnen sin ved flere anledninger for å orientere seg og få en anelse om hvor byttet og Moore befinner seg.

På et tidspunkt hvor avstanden har blitt riktig stor blir Siegfried plutselig angrepet. Situasjonen er dramatisk for einherjen er fremdeles svært medtatt etter slaget mot Malar-dyrkerne. Det er en metallaktig humanoid med skarpe pigger som angriper ham og øksen gjør ikke mye skade. Da han bytter til en magisk dolk begynner det imidlertid å hjelpe og Siegfried vinner kampen, men bare med nød og neppe.

Også hos Moore er det dramatikk. Malar-dyrkeren løper mot en huleåpning i en åsside, som trolig skjuler portalen til Carceri, eksistensplanet hvor guden Malar holdes fanget. Med ett springer tre gerelether ut av huleåpningen og river ham i filler (Malar-tilhengeren bærer på et av obsidiantrianglene). En av gerelethene forfølger Moore som flykter så raskt han kan. Det lykkes ham til slutt å få gerelethen til å oppgi jakten.

Tilbake i Faunas

Comments

lordhalcombe

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.