Jakten på de manglende delene av Den hellige gral.

Nakendans og landsbymassaker

The_Dark_Maiden_by_Aikurisu.jpg

Siegfried får omsider tak i sionridderne og får varslet dem om tilstedeværelsen til en gruppe Eilistraee-prestinner ikke altfor langt unna.

De bestemmer seg for å nærme seg prestinnene langsomt, vel vitende om at de ikke nødvendigvis vil sette pris på å få et hellig rituale avbrutt. De sender Ella, som gjør seg usynlig, frem for å speide.

Etter en tid kommer Ella springende utmattet tilbake. Hun ble avslørt til tross for usynligheten og er forfulgt. De blir omringet i en liten lysning i skogen og åpenbart skannet med en serie magiske formler. Moore forsøker å oppnå kontakt og unngå en konfrontasjon. Det viser seg å bli vanskelig ettersom de på ett eller annet vis har oppdaget lykantropien hans. Til sist lykkes det likevel å komme frem til et slags kompromiss.

Dersom de lykkes med å drive frem et passende bytte, beskrevet som beist som lever på intelligente skapninger, vil de få vurdert anmodningen sin. Og dessuten kanskje unngå en konfrontasjon med de misfornøyde prestinnene.

De går gjennom den mørke, tette krattskogen, skraper opp seg selv og klærne, snubler og faller og lager så mye støy som mulig. Moore fyrer av flere skudd og til sist får de uttelling for drivingen. Et bjørneaktig beist med fuglenebb braser ut av et buskas og angriper Moore. I et fortvilet forsøk på ikke å drepe beistet, og dermed mislykkes med oppdraget, går Moore inn i en brytekamp mot beistet. Og mot alle odds lykkes han og etter denne styrkeprøven mister dyret lysten på kamp og flykter inn i skogen igjen da det lykkes med å rive seg fri.

De har klart det. De blir tatt imot av adskillig mer fornøyde prestinner som til og med inviterer dem til å delta i den hellige dansen deres. Kronikøren er den eneste som takker nei (og Ella befinner seg med hestene). Han advarer mot å la seg forlede av dansen, som dessuten foregår naken. Charleston er imidlertid helt med, og også Moore bestemmer seg på et tidspunkt for å slutte å observere og bare sanse – og på den måten oppnår han en transetilstand.

Sionridderne blir invitert med til en overflatelandsby som virker nokså normal, bortsett fra at den består av hus med svært store kjellere, egnet til å huse også de drower som ikke ennå takler å være ute i solen på høyllys dag. Den øverste, lokale prestinnen, Sylastra konfererer med guddinnen som sier: “Sverdets vokter skal avgjøre” om de får sverdet eller ikke.

De reiser tilbake til landsbyen og møter Siegfried og de andre. Alt neste dag har de tenkt til å reise til Mooshie og forsøke å overbevise ham om å la dem få hånd om sverdet.

Det sitter svært langt inne å overbevise Erfinn om å slippe inn svartalvprestinnene, men etter et ubekvemte møte og med Siegfrieds samtale med de døde drowene som tungen på vektskålen, går landsbyens eldste med på det. Men jordboerne står ansvarlig for dem og om noe går galt er det deres feil.

Ella har tenkt å utnytte et koselig tjern som hun så på veien til å få litt kvalitetstid med Moore, men de andre hviler som best de kan. De holder imidlertid vakt utenfor svartalvprestinnenes rom for å sikre seg mot alle eventualiteter.

Det viste seg å være heldig, ettersom Siegfried hører lyden av metallrustninger som gnisser mot hverandre ute på torget. Det viser seg å være en større gruppe panserkledde skapninger med fire armer. De tilsynelatende materialiserer seg fra løse luften og går raskt i gang med å angripe de omkringliggende husene. Den største gruppen går til angrep mot gjenstgiveriet.

Siegfried, den eneste som er bevæpnet og rustningskledd, stanser dem i trappen opp til andre etasjen hvor rommene ligger. Her har han fordelen av å kunne møte dem en mot en, og dessuten en høydefordel. Et stygt treff i ansiktet river ut øyet hans, men på det tidspunktet er Hrotgar istand til å overta.

Svartalvprestinnene angriper med magiske formler fra soveromsvinduet sitt. Toree overtar plassen i trappen, med Kronikøren med sine helbredelsesformler i ryggen, mens Siegfried og Hrotgar går berserk og hopper ned på torget. Til sist når også Moore, som først ble klar over kampen da han luktet røyk, frem til kampen som ender med at de overlevende riverne flykter. Til Astralplanet, ifølge Ella.

Landsbyen ligger i ruiner. Verken barn, kvinner eller eldre ble spart. Og de overlevende mener det er svartalvprestinnenes feil, selv om Moore gjør sitt beste for å overbevise dem om at det var jordboerne som var årsaken til katastrofen. Rasmona og Florea er likevel takknemlig for at han forsøkte å ta på seg skylden.

Comments

lordhalcombe

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.