Jakten på de manglende delene av Den hellige gral.

Virile og vellystige vartigre

32d6553b6a36d8872734998af9312c71.jpg

Det er en nedstemt gruppe med eventyrere som forlater den nedbrente landsbyen de ikke lykkes med å forsvare på vei mot Mooshie og Elistraees sverd.

Kanskje med unntak av Stewart Moore. Han føler seg enda mer viril enn til vanlig. Til sist får han tilsnakk fra Elistraee-prestinnen Florea som er ubekvem med de lystne blikkene han sender dem.

Mooshie tar dem vel imot, men sier han må tenke på hvordan han skal løse utfordringen guddinnen har gitt ham ved å overlate avgjørelsen til den gamle jegeren. Til sist kommer han opp med svaret. Han lar Skarptann, en gammel og svært giftig venn av jegeren, avgjøre om de er verdige. Skarptann bor i roten på et gammelt, dødt tre. Det er seks hull i treet, og Moore blir utvalgt til å stikke armen sin inn i ett av dem. Det gjør han, og det går bra. De får overlevert sverdet.

Hvordan skal de så komme seg fra Toril? De diskuterer ulike løsninger, blant annet å bruke den samme portalen som de kom med, men da må de trolig konfrontere græbberne. Siegfried velger å kontakte Sigrid. Hun kommer til sist, og har mye å fortelle. Bruno, en av Siegfrieds første rekrutter, gjorde det godt i Valhall. Såpass godt at han ble utpekt som en av de tre hundre einherjene som skulle komme til Siegfrieds hjelp når han blåste i hornet sitt.

einherjar_1056430.jpg

Noen har imidlertid blåst i hornet, og tilkalt dem. Bruno beskrev ham som en eldre mann med glass foran øynene. Einherjene kom og hugg ned alle de fant, mest sannsynligvis sionriddere, og fant etterhvert ut at det var en mengde fanger der. De begynte å slippe dem ut, men Bruno klarte til sist å stanse dem. Han forsto hvilke skapninger de slapp løs på hans gamle verden.

Sigrid mener den enkleste løsningen på transportproblemet er å planhoppe til Åsgard og bruke en av portalene derfra til Sigil. Med hjelp av tre andre valkyrjer gir hun fire av gruppens hester vinger og til sammen flyr de til Åsgard hvor hun har sørget for at vakten ved Sigil-portalen vil slippe dem gjennom uten å hugge ned noen av de dødelige.

De ankommer i Odins tempel, hvor Siegfried ofrer hesten sin. Han etterlater den gravide Airlea der, mens han og Moore reiser til Meldon. Ella har nemlig foreslått at han kan kjenne til en gråhåring (lærd) som kan tenke seg til hvilket plan riket til den nye guden vil materialisere seg på. Meldon tar imot dem, selv om det er nesten minstlys, og har et forslag til dem. Han lover å kontakte gråhåringen så snart som mulig.

Siegfried reiser så til tempeldistriktet igjen, mens Moore drar til Den store basaren, hvor de andre alt befinner seg. Der får han en oppdatering på hvordan det går med våpenfabrikken, som er satt litt tilbake etter flyttingen, og får hilse på den nå nesten fødeklare Roxana. Moore er desperat etter å få vite hvorfor han er så kåt. Ikke minst etter at han oppdager at han synes en seksbeint huskatt er usedvanlig tiltrekkende. Han trekker ubevisst i kjettingen som holder tigersmykket hans på plass, og Kronikøren gir Charleston beskjed om å lade mauserpistolen i sølv, i tilfellet Moore river det av seg.

f2bae7efe8215a674493c6f201905676.jpg

Enda verre blir det da Moore blir angrepet av en annen vartiger på åpen gate. “Hun er min!” roper tigeren. Moore nedkjemper ham ganske raskt, og ved hjelp av Ella unnslipper han Harmonium-vaktene også. De møter Siegfried og Airlea, som er på vei fra Tempeldistriktet. Med ett blir de avskåret fra Eilistraee-prestinnene av to riser som bærer på et gigantisk teppe. I samme øyeblikk blir Moore og Siegfried trukket inn gjennom en vegg av en gigantisk, krumbøyd hundeaktig skapning. Der møter de også en usedvanlig tiltrekkende svartalvinne som presenterer seg som Yultha, en av Lolths kammerpiker.

Hun forklarer at Lolth følger dem nøye, og at hun ikke har noe imot at de dreper en gud og bruker sverdet til å så kaos i multiverset. Men hun har planer for sverdet og kan ikke tillate at Eilistraee-prestinnene bringer det tilbake til Toril på dette tidspunktet. Siegfried sier at det ikke er aktuelt å gi dem sverdet, men at det vil være en langt enklere sak å ta sverdet fra prestinnene når de er ferdig med oppdraget sitt og det kun er beskyttet av to prestinner. Yultha slipper dem løs, og de møter de forvirrede Eilistraee-prestinnene som var fortvilte over å bli forlatt til seg selv, og nesten slått i svime av det myldrende livet og endeløse mangfoldet i portalenes by.

Gråhodet kommer til sist til basaren. Det er en stor, mild og vennlig bjørn, med grå pels. Han er spesielt interessert i Primærplanet og den eneste betalingen han ber om er å få lære mer om Jorden. Han forklarer at ut i fra det de forteller om guden har han nok havnet på ett av ordensplanene, som er utenfor hans ekspertisefelt, men han vet om en nocturnal på Celestia som han kan forhøre seg med. Moore spør ham om vartigerangrepet og sine kjødelige lyster, og også det har han en forklaring på. Vartigergudinnen Ferrix kaller inn til en tevling for å finne en passende parringspartner. Det gjør hun ved å spre feromonene sine rundt omkring i multiverset. De eneste løsningene på problemet er å reise til de indre eksistensplanene eller å ta imot utfordringen. Moore forhører seg om muligheten til å lære seg å kontrollere forvandlingen, og gråhodet forteller at det er vanlig at Ferrix innvilger et ønske til sin make, som en slags morgengave. Å gi Moore evnen til å kontrollere tilstanden sin er vel innenfor hennes makt.

Comments

lordhalcombe

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.