Sionordenen

Symbol
Den hellige Gral (et beger) foran tempelet i Jerusalem. Noen ganger blir tempelridderkorset brukt. Enten alene eller sammen med Den hellige gral.

Historie
Sionorden springer ut av Tempelridderordenen som oppstod en god stund etter Det første korstogets erobring av Jerusalem i 1099. Tempelridderordenen valgte seg selveste Tempelhøyden, klippen hvor Salomons Tempel (eller strengt tatt Det andre tempelet) lå inntil det ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr. Under Tempelhøyden fantes det skjulte ganger og katakomber. Noen tilhørte sisternesystemet, men andre var åpenbart ment å skjule noe. Det en gruppe riddere på 9 riddere fant i 1119 var en svart, glatt stein med fantastiske evner. De kalte den Den hellige gral, selv om det åpenbart ikke var begeret Kristus drakk av ved det siste måltidet. Utad dannet man altså Tempelridderordenen, men innenfor den fantes en hemmelig skyggeorden, hvis eneste formål var å bruke Den hellige gralen til å bekjempe de mørke kreftene de allerede flere ganger hadde støtt på. Prieur de Sion, Sions Menighet, eller Sionordenen var født.

Lenge fortsatte tempelridderne å kjempe kristendommens sak, mens Sionordenen fokuserte på Dyrets barn, noe de fortsatte med selv etter at Saladin gjenerobret Jerusalem i 1187. Saladin oppdaget aldri de hemmelige rommene under Tempelhøyden, og Sionordenen beholdt et skjult nærvær i Den hellige by, uavbrutt frem til i dag.

I 1307 rettet likevel Dyret et nesten drepende slag mot Sionordenen, da franskekongen Filip IV falt i hans makt. Kongen arresterte hundrevis av tempelriddere og konfiskerte deres eiendom. I 1314 ble flere av dem brent på grunnlag av falske anklager som djeveldyrkelse og sodomi.

Tempelridderordenen mistet sin makt etter dette nederlaget, men Sionordenen har fortsatt kampen mot Dyret. Forholdet til Den katolske kirke har imidlertid blitt ødelagt, og de fleste sionridderne omfavnet den protestantiske reformasjonen.

I dag er Sionordenen spredt utover de fleste land i Vest- og Sentral-Europa. Ordenen har også spredt seg til Kanada, USA og Australia, samt enkelte kolonier.

Selv om det nittende århundret er preget av nasjonalisme og rivalisering mellom stater og folk, er ikke det noe som opptar Sionordenen. Sionridderne er internasjonalister og har vært det siden 1100-tallet. De har et rent instrumentelt forhold til såvel nasjonalisme som imperialisme. Dersom det kan tjene som et redskap for Sionordenen er det bra, hvis ikke er det uheldig.

Organisering
Salomonordenen og Sionordenen er to helt ulike organisasjoner, selv om de aller fleste medlemmer av Sionordenen er medlemmer av Salomonordenen. Salomonordenen er organisert som en frimurerorden. Den har mange nivåer med initiering og en stormester som leder for ordenen. I motsetning til andre frimurerordener er terskelen for nye medlemmer veldig høy. Alle medlemmer av Salomonordenen bærer en liten amulett eller ring. Den inneholder et ørlite fragment av Den hellige gral. I en spesiell seremoni vil den velge ut Den utvalgte ut i fra bærere av medaljongen. En sjelden gang har den istedet valgt ut mennesker som har befunnet seg i nærheten av medaljonger.

Sionordenen er en hemmelig orden. Grunnstrukturen minner om den gamle Tempelridderordenen. Alle tjener i en periode som noviser før de får fullt innpass i ordenen. Kun adelige kan bli fullverdige riddere. Medlemmer som ikke har adelig blod i årene blir kalt knekter.

Sionordenen har fremdeles en stormester, men det er uvisst hvem det er. For alle praktiske formål er det Rådet som fungerer som det høyeste organet i Sionordenen. Rådet består av 12 medlemmer. De færreste medlemmer av Sionordenen kjenner til mer enn en eller to medlemmer av Rådet. Etter arrestasjonene i 1307 har hemmelighold, selv innad i organisasjonen, blitt svært viktig for ordenen.

Ordensreglene er ikke lenger særlig omfattende. Alle medlemmer forplikter seg til å følge en etisk kodeks, og sverger en ed når de blir tatt opp som riddere. Men de trenger ikke lenger være sølibatære. De kan til og med gifte seg, noe som faktisk har blitt en nødvendighet ettersom Sionordenen ikke lenger kan belage seg på noen større rekruttering utenfra.

Den utvalgte er en person som mottar spesielle krefter fra Den hellige gral. Viktigst av disse er evnen til å bruke trolldom uten å bli korrumpert av Dyret. Alle andre trolldomsbrukere vil etterhvert komme under Dyrets makt, helt eller delvis. Den hellige gralen skjenker også andre krefter, men de er unike for hvert enkelt individ. Den forrige Utvalgte var en lege og fikk flere helbredende krefter. Den nåværende Utvalgte ser ut til å være spesielt begavet innenfor divinasjon og spådomskunster.

Vokteren er satt til å beskytte Den utvalgte. Han knyttes til Den utvalgte gjennom et ritual som kalles bånding. Ritualet gir en begrenset empatisk forbindelse hvor Vokteren kan kjenne Den utvalgtes følelser, selv når han ikke er fysisk tilstede. Denne evnen svekkes med avstand, men strekker seg svært langt. Båndet gir enkelte fordeler. Blant annet er både Vokteren og Den utvalgte mer motstandsdyktige enn andre mot mental dominanse og forhekselser. Men dersom Den utvalgte dør er det nesten helt sikkert at Vokteren enten blir gal eller dør av sjokket. Også for Den utvalgte er det en fare for å bli gal hvis Vokteren dør, men denne sjansen er langt mindre.

Kronikøren er en mann som nedtegner alt som skjer med Den utvalgte. Han blir rekruttert fra Sionordenens lærde. Det finnes til enhver tid en rekke kronikører, men den som blir valgt til å følge Den utvalgte tjener også som et mellomledd mellom Rådet og Den utvalgte. Det gir ham i realiteten en stor grad av innflytelse over stridsgruppen rundt Den utvalgte, selv om en annen ridder kanskje har den taktiske kommandoen. I tillegg er han svært kunnskapsrik og det i seg selv gir ham en særlig autoritet.

Allierte

Sionordenen er ikke alene om å bekjempe Dyret. Gjennom århundrene har de stått side om side med flere andre hemmelige organisasjoner. Samarbeidene er imidlertid som oftest preget av gjensidig skepsis, og man holder hverandre gjerne på en armlengdes avstand. Den organisasjonen Sionordenen har det beste forholdet til er Die Wächtern, som i øyeblikket har sitt hovedkvarter i Amsterdam. Dets mest prominente medlem er vampyreksperten Abraham van Helsing.

Organisasjoner som Sionordenen har samarbeidet med, men hvor forholdet er langt mer anstrengt er Alkymistenes brorskap, Eggets brorskap, Petersordenen og KDPP. AB er litt for åpne for å eksperimentere med magi etter Sionordenens smak. Eggets brorskap er litt for patriotiske russere. Petersordenen er underlagt paven, mens KDPP er underlagt tyske myndigheters kontroll. Man har også hatt et uoffisielt samarbeid med ett medlem av Scotland Yard Special Branch X.

Forholdet til KDPP har endret seg betraktelig til det verre i den senere tiden, og det har brutt ut blodige konfrontasjoner mellom de to partene.

Fiender Sionordens fiender er nesten for mange til at det lar seg gjøre å telle dem.

Sionordenen

Jakten på de manglende delene av Den hellige gral. lordhalcombe