Jakten på de manglende delene av Den hellige gral.

Siegfried+Ferrix=Sant

Siegfried og Moore befinner seg på et platå i Bestialia hvor kjempemessige reptilaktige skapninger lever. Og reptiler legger egg.

På en stor slette, omgitt på to sider av tropisk skog med gigantiske trær, gresser en flokk med de største skapningene Siegfrid og Moore noensinne har sett. Enda større enn Lokes jotner. Siegfrid og Moore innser øyeblikkelig at her har de muligheten til å vinne konkurransen. Å finne eggene, dersom skapningene har lagt noen slike egg, er imidlertid bare én av utfordringene jordboeren og einherjen står ovenfor. Å komme seg levende vekk med dem er en annen. De enorme, langhalsede skapningene kan tråkke dem paddeflate uten anstrengelse.

En så stor gevinst rettferdiggjør en tilsvarende stor risiko. De begynner å speide og kartlegge topografien for et eggeran. Det viser seg nemlig at øglene har lagt egg.

Da med ett åpner det seg en portal i løse luften og en slags skjeggete, halberdsvingende form for helvetesyngel trer ut fulgt av flygende reptilaktige monstre lik dem de hadde støtt på da de var i helvete.

Moore, som er ute og speider flere hundre meter nærmere djevlene enn Siegfried, bestemmer seg for å vente til kun en eller to djevler er igjen og så angripe dem. Ettersom de går to og to igjennom portalen må han kjempe mot to par. Noen forsvarer seg mot Moore, mens en annen maner frem flere djevler. Siegfried kommer først med i kampen noen minutter senere og antallet djevler bare vokser og vokser inntil det ikke lenger synes å være noen mulighet til å vinne bataljen, selv om om begge heltene slår godt i fra seg.

De bestemmer seg for å flykte og blir forfulgt til fots. De klarer å legge litt avstand mellom seg og djevlene, godt hjulpet av hurtighetsdrikker, men med ett kjenner de den kjente stanken av svovel som dukker opp når et infernalsk nærvær gir seg plutselig til kjenne.

En gigantisk, piggete, reptilaktig skapning utstyrt med en lang pisk med grusomme brodder flakser med de gigantiske vingene sine like over dem. Overraskende nok viser han ingen tegn til å skulle gå til angrep. Pisken hans er foldet sammen og han ser på dem med et uttrykk som kan minne om fascinasjon.

Siegfried og Moore blir da heller ikke så rent lite overrasket når den grufulle skikkelsen hilser dem som gamle kjente. Han presenterer seg som Mordok, den langt mindre om enn nesten like skremmende djevelen de gjorde en avtale med da de ankom Avernus ved starten av deres reise gjennom Multiverset. Sin mer imponerende fremtoning forklarer han med at han har fått en forfremmelse. Han forteller dem at han har fulgt med på deres bedrifter i Sigil og er imponert, selv om han ikke forventet å treffe dem her i Bestialia. Så imponert er han at han er villig til å la dem leve dersom de går med på å gjøre sitt ytterste for å overbevise den gjenfødte Gith om at en avtale/allianse med helvete vil være i hennes interesse. Det går jordboerne med på og han sørger for at de får med seg de to største eggene som er tilgjengelig på sletten. Moore, som jo er ment å vinne konkurransen, får det aller største av dem.

Litt pinlig er det kanskje at han må be “rivalen” Siegfried om å bære egget, da det er for stort for ham.

På veien tilbake til portalen til Ferrix guderike blir de overfalt. En daggert blir kastet mot egget som Moore bærer og skallet knekker. Siegfried har allerede trådt igjennom portalen og blir ikke med i kampen, men Moore løper inn i jungelen for å hevne seg på Mozanto, eller pus i støvler, som han mistenker er ugjerningsmannen. I jungelen blir han tatt i et bakhold, men det hjelper ikke Mozanto stort. Moore gjør kort prosess med ham og han finner Mozantos kjempeøgleegg og tar med seg det, selv om det ikke er på langt nær like stort som det han hadde.

Ikke desto mindre er det nok til at han kommer på en annenplass etter Siegfried. Nå viser det seg at Ferrix har blitt lei av alle prøvelsene hun har utsatt beilerne sine for i ukesvis og hun vil ha en avgjørelse. Den av Siegfried og Moore som vinner en tvekamp vil få æren av å være hennes make så lenge det passer henne.

Siegfried får fordelen av å begynne kampen siden han hadde det største egget og Moore må kjempe med bind for øynene. Han avstår fra noen form for “juks” i form av æsenes velsignelser, berserkergang eller lignende. Moore er ikke like ridderlig og utstøter sitt kampbrøl som skal gi ham en fordel i tvekampen. Kampen starter likevel ikke godt for Moore da Siegfried tidlig får inn et økseslag mot nakken hans som ville gjort ende på en motstander med en mindre formidabel fysikk. Moore klarer imidlertid å kjempe seg tilbake i duellen og biter og klorer seg mot en seier da Siegfreid får inn nok et usedvanlig velplassert øksehugg som dreper Moore på flekken.

Moore blir andektig fortært av tigrene i hoffet til Ferrix, mens Siegfried nå må forsøke å tilfredsstille gudinnen. Det klarer han godt nok til at Ferrix gir ham et ønske i morgengave. Siegfrid er så uselvisk at han ønsker at Moore våkner til live igjen. Det er normalt sett utenfor Ferrix evner, men i hennes guderike lar det seg gjøre. Så imponert er Ferrix over at einherjen setter et av hennes vartigerbarns behov foran sine egne at hun også lar ham få innvilget Moores største ønske: Nemlig å få kontroll over lykantropien og kunne forvandle seg til og fra tigerform slik han selv ønsker.

Siegfrid har vært Ferrix make i tre måneder og er nesten fullstendig forvandlet til en brunbjørn. Så nære er han ved å miste sin menneskelighet at det er i siste liten de forlater Bestiala. Alle deres siviliserte eiendeler, mauserpistoler, patroner, penger, drikker m.m. er borte da de var et irritasjonsmoment i hoffet, men gavene Siegfried hadde mottatt direkte av Odin var tatt vare på.

De vender tilbake til Faunas, og dessverre har ikke Hrotgar kommet tilbake dit. Derfra drar de til Sigil og blir ønsket hjertelig velkomne av Kronikøren, sionridderne, slavinnene og Ella.

Comments

lordhalcombe

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.