Jakten på de manglende delene av Den hellige gral.

Skatteinnkrevere og kapitalistbestikkelser

Siegfried og Moore har vendt tilbake til Sigil etter et traumatisk, men likevel på mange måter usedvanlig vellykket tre måneder langt opphold i Bestialia. Moore mislykkes med å vinne konkurransen om å bli gudinnen Ferrix make, men han har ikke desto mindre oppnådd målet om å få kontroll over lykantropien som har vært en plage for ham i årevis, og forårsaket neglebitende bekymring blant hans ordensbrødre.

Ikke desto mindre er det tydelig at Moore har blitt preget av opplevelsene i Bestialia. Kanskje skyldes det at han ble drept (og fortært) og deretter vekket til live. Et slags Lasarus-kompleks. Eller kanskje er det de metafysiske refleksjonene som følge av at han ikke husker noe fra sitt flere måneder lange opphold som død. Eller er det kanskje slik at han ikke riktig vet hva han skal gjøre med den nye friheten som hans nye, sanne vartigerstatus medfører? Tenker han kanskje mer på sine barn og hustru på jorden, som han nå ville kunne leve et normalt liv med hadde han bare klart å finne veien hjem? Eller er han bekymret over takknemlighetsgjelden han nå står i ovenfor en tysk einherje som har planer for jorden som mildt sagt ikke er helt i tråd med Sionordenens verdier og visjoner.

Både kronikøren, Thornton, Charleston og selv Siegfried forstår at det de trenger nå er en skikkelig utblåsning. Thornton foreslår at de drar til et sted i nærheten som har litt særpreg. Den røde løve heter et stort gjestgiveri i den indre basaren som er utformet med behovene til ulike hybridskapninger for øyet. Det er ingen stoler eller benker, men istedet halm på gulvet og bordene er satt i en høyde som passer til henholdsvis kentaurer, bariaurer eller andre halvt humanoide, halvt firbeinte skapninger.

De blir oppsøkt av et løvemenneskesøskenpar som Thornton introduserer som Lethea og Lesander. Søskenparet viser seg å være riktig joviale skapninger de, til tross for sitt skremmende ytre, og at Lethea ikke gjør noe forsøk på dekke til brystene sine. De er imidlertid opptatt av å få en avklaring på når de kan forvente å få tilgang på de nye skytevåpnene Thornton holder på å produsere. Moore og kronikøren gir dem beskjed om at de kan få de våpnene de har krav på (en femtedel) alt neste dag. Foreløpig har Thornton laget 24 Lee-Metford rifler. 20 enkeltskuddrifler og fem med internt magasin med plass til 8 kuler.

Det blir løveparet svært fornøyd med og festlighetene varer gjennom hele “natten” og først da det begynner å bli lyst tenker de på å vende hjem. Roxana har tatt særlig godt vare på Moore i løpet av natten, og med hjelp av de andre slavinnene sørget for at han har hatt det riktig bra.

Før de rekker å forlate Den røde løve hører de en rekke ulike alarmrop- og signaler opp igjennom basaren. Lethea og Lesander stormer ut og det gjør også Charleston og Thornton som jo tross alt er medlemmer av Uavhengighetsligaen de også.

Overalt rundt dem ser de at det som vanligvis er en rotete, uoversiktelig samling bygninger, smug og gater i løpet av øyeblikk blir forvandlet til en befestning i det sværr metallplater og tresperringer blir sluppet på plass av mekaniske innretninger og barrikaderer alle inngangene til den indre basaren. En etter en dukker forsvarere opp på hustak og i vinduer, flere av dem halv- eller til og med helnakne, men utstyrt med armbrøster og kastespyd.

Det viser seg at et helt kompani (ca. 80 mann) med harmoniumsoldater står utenfor basaren. De er ledsaget av en sivilkledd mann i grå kjortel som leser fra en skriftrull. Han krever å få tilgang til basaren og opplyser om at de er der for å anholde en gruppe primere fra planeten jorden som har solgt sikkerhetstjenester uten å skatte av inntektene. To rødkledte menn fra barmhjertighetsdreperne er også tilstede.

De får beskjed om å pelle seg vekk. Lethea og Lesander har ingen tro på at den oppgitte begrunnelsen til regelrytteren (fra Ordensbrorskapet) er den reelle årsaken til at de er der. Aldri har de hørt om at et kompani med harmoniumsoldater blir sendt for noe så trivielt som et skattekrav. Dessuten er det normalt sett skjebnemakerne, eller græbberne, som tar seg av skatteinnkreving og kun i sjeldne tilfeller blir Harmonium blandet inn. Løvesøskenparet setter dette i sammenheng med de mange forsvunne uavhengighetsligamedlemmene de siste månedene, og som nok et angrep på fraksjonen deres. Siegfried og Moore ser derimot på dette som enda et i en lang rekke angrep de har blitt utsatt for den siste tiden.

Men hvem står bak? Er det Shemska, er det arkanene, eller kanskje selveste Vlaakith?

Da de tok seg en runde i basaren, hvor Moore kjøpte et flott skjold til Siegfried som en takk for å få livet tilbake, fikk de et hint. En budbringer brakte en beskjed fra Shemska hvor hun gav dem ny sjanse til å gi seg under hennes beskyttelse. Hun tok langt på vei skylden for i hvert fall noen av de mange angrepene de har vært utsatt for og truet dem rett ut med at dersom de ikke tok til fornuften ville deres kjente og kjære bli drept, en etter en.

En noe hyggelige henvendelse fikk de i form av en tørket og presset arboreansk blålilje og veibeskrivelser til et lagerlokale ved utkanten av basaren. Sist de mottok en slik blomst kom den med lykkeønskninger og en lærsekk med femten hundre gullstykker. De kommer til et bevoktet lagerlokale som er tomt, men bak et forheng hører de en hjertelig og innsmigrende stemme som ønsker dem velkommen.

Mannen bak forhenget forteller dem at han vil holde seg anonym for begge parters del, men ønsker heller ikke benytte seg av illusjoner eller annet bedrag i respekt for de to etterhvert nokså beryktede krigerne. Han går rett på sak og sier at han representerer mektige handelsinteresser i Sigil som er meget interessert i et samarbeid med Gith. Dels fordi de tar stor glede av å forpurre Shemskas planer, men først og fremst fordi de tror et samarbeid med en seierrik Gith om handelsruter gjennom Astralplanet vil tjene både deres og hennes nye imperiums interesser. De får utdelt femten hundre gullstykker hver, Moore og Siegfried. De blir også lovet beskyttelse av deres kjente og kjære i basaren så lenge et samarbeid er aktuelt og så lenge de vil tale handelskonsortiets sak ovenfor Gith.

Siegfried og Moore passer også å gi beskjed til Meldon om trusselen fra Shemska og forteller dessuten om skattekravet. Meldon sender et svar om at det ikke er noe å bekymre seg over da han har nok av gode og dessuten svært dyktige rekrutter i garnisonen til å beskytte ham. Hva angår skatt har han betalt det for alle oppdragene de har utført for ham, kan han fortelle.

Ella vender tilbake og er naturligvis glad for å se Moore igjen. Siegfried ignorerer hun som vanlig. Hun kan fortelle at agenten hennes som jakter på gudeboligen til Raz-El nå er helt sikker på at det befinner seg på Arkadia, trolig på det andre eller tredje laget av dette ekstremt lovmessige eksistensplanet. Problemet er bare at Harmonium kontrollerer alle portalene som leder inn hit og de slipper kun inn ekstremt ordensorienterte skapninger igjennom, med de rette papirene i orden. Enten må de finne en måte å få innpass gjennom disse kontrollene, eller finne en portal Harmonium ikke kjenner til, eller finne en annen måte å komme dit på.

Tor´e dukker også opp. Han har fått beskjed fra Zakith om at det ankommer en githpirat som han må ta kontakt med og lufte muligheten for en allianse med. Han får også beskjed om å motivere jordboerne med at githpiratene har tilgang til skip som kan krysse de enorme tomrommene mellom stjernene og planetene på primærmaterieplanet og kan frakte dem hjem når arbeidet deres i hennes tjeneste er overstått.

Comments

lordhalcombe

I'm sorry, but we no longer support this web browser. Please upgrade your browser or install Chrome or Firefox to enjoy the full functionality of this site.