Om Jahve og Lucifer - av ursinalen Taemicus

Om guden Jahve

Av ursinalen Taemicus, i øyeblikket bosatt i Sigil, portalenes by.

Det er mange i Sigil som har fordommer mot det såkalte Primærplanet og innbyggerne der. De blir omtalt som «vettløse», «primere» og vekselsvis ansett som uvitende og farlige.
Selv har jeg viet mitt akademiske liv til primerne. Primærplanet rommer et endeløst mangfold og jeg lærer like ofte noe av dem som om dem. Mang en gang har mine studier av Primærplanet gjort meg oppmerksom på ting ved De ytre eksistensplanene som jeg ellers aldri ville tenkt over.

Blant annet har jeg blitt kjent med en særdeles spennende grupper primere fra en planet kalt Jorden. De er de første jordboerne som har vandret rundt på Den ytre ringen på nærmere fire tusen år, om jeg har regnet korrekt. For 4 500 år siden ble Jorden isolert av en mørk og ondsinnet skapning som de omtaler som Dyret.

Jordboerne dyrker guden Jahve. Det er i seg selv ikke særlig oppsiktsvekkende. Denne guden blir tilbedt på et utall andre planeter rundt omkring på Primærplanet. Visstnok også på Arkadia og til dels på Bytopia. Det som er uvanlig er at gudsdyrkelsen på Jorden fikk utvikle seg uavhengig av inngripen fra guddommen i flere tusen år.

Jahve er kjent som en gud som griper inn i sine tilhengeres liv. Ofte på brutalt vis. På jorden skal han ha sendt en syndeflod som utslettet nesten hele menneskeheten. I riket Elom, på en annen planet, lot han et brennende fjell falle på landets hovedstad. I Amoria lot han en gresshoppesverm ete opp alle avlingene, slik at befolkningen sultet i hjel.

På Jorden har Jahve i årtusener vært nektet slike muligheter. Resultatet er at dyrkelsen av Jahve på Jorden har tatt helt uante retninger. Det skal vi se nærmere på, men først kan vi ta en kikk på hvem Jahve er.
*
Den ensomme guden*

I dag blir Jahve dyrket som en enslig gud. De fleste av folkene som tilber ham insisterer på at han enten er den eneste guden som eksisterer, eller den eneste guden som er verdt å dyrke. Slik har det ikke bestandig vært.

I de tidligste skriftene blir Jahve omtalt som en av elohimene, altså Els barn. Det kan dermed tyde på at Jahve ikke bestandig har vært en enslig guddom, men del av et panteon av guder. Gitt at El trolig var hans far var han sannsynligvis heller ikke den høyeste guddommen i dette panteonet. Gudinnen Ashera ble ansett som Jahves hustru.

Så skjer det noe. Ingen vet riktig hva. Jahve sender ut profeter som insisterer på at han er den eneste guddommen som skal dyrkes, og tilhengere som likevel dyrker andre guder blir straffet. Etter hvert vokser det frem en forestilling om at Jahve er den eneste guden verdt å tilbe. På alle planeter hvor Jahve dyrkes blir det å tilbe andre guder enn Ham nå ansett for være den største synden man kan begå.

Jahve er forøvrig svært glad i forbud. Han utsteder hundrevis av dem til de ulike folkene som tilber ham. Alt fra diettregler til klesregler, regler om handel, billedkunst, seksuell omgang med mer. Straffene er drakoniske. Ofte straffes brudd på disse lovene med døden. Jahve nøyer seg heller ikke med kun å straffe tilbederne som bryter med forskriftene hans. I mange tilfeller straffer han deres barn og barnebarn og barnebarns barn.

Å hevde at Jahve er den mest mystiske av gudene er nok å overdrive. Det finnes guddommer knapt noen har hørt om og hvis motiver er fullstendig ukjent for oss. Av større guddommer, med store flokker av tilhengere og rikelig med hellige skrifter, templer og andre gudshus, er imidlertid Jahve overraskende ukjent for oss.

Han nekter å anerkjenne andre guder. Blant annet har han ikke noe tempel i Fyrstinnekvarteret i Sigil. Prestene og profetene hans fordømmer alle andre guder enn Jahve. Det vekker naturligvis en del harme blant andre guder og deres tilhengere, men så lenge Jahve ikke blander seg direkte inn i deres saker er det tross alt kun et irritasjonsmoment.

Det er imidlertid ikke gitt at det vil forbli slik. Noen mener at Jahve planlegger å underlegge seg hele multiverset. At han råder over store styrker er det ingen tvil om. Han har enorme englehærer. De syv erkeenglene er mektige skapninger som besitter kraften til mindre guddommer. Dersom Jahve i tillegg nyttiggjør seg av transmigrerte sjeler i armeene sine, slik andre guder gjør, er antallet soldater enormt. Jahve har svært mange tilbedere og har ennå ikke vært i strid med andre enn Lucifer. Hans armeer er med andre ord ennå intakte.

Englene

Jahve har bestandig holdt seg med et hierarki av engler som fyller en lang rekke oppgaver i hans tjeneste. Utenfor, og over, dette hierarkiet ruver syv særlig høytstående erkeengeler. De er som følger Uriel, Rafael, Raguel, Mikael, Sarakiel, Gabriel og Remiel. I tillegg er engelen Metatron nevnt som en høytstående tjener av Gud, om enn ikke en av de syv erkeenglene.

På ett tidspunkt ble disse erkeenglene ledet av engelen Lucifer, Morgenstjernen. Også kjent som lysbringeren. Eksterne kilder forteller at Lucifer en dag fikk nok av Jahves tyranniske oppførsel og gjorde opprør. Det endte med nederlag. Ifølge Jahves tilhengere ble Lucifer kastet ned i helvete og blir holdt fanget der frem til dommens dag. Han har fått tilnavnet Satan.

Ifølge Lucifers egne tilhengere flyktet han derimot for å fortsette kampen mot Jahves undertrykkelse. Han har fått navnet lysbringeren fordi han forsøker å spre kunnskap og fremme selvstendighet blant folkeslagene som lever under Jahves jernhæl. Ingen vet hvor Lucifer holder til, men visstnok kjemper han en kosmisk geriljakrig mot Jahve og erkeenglene. Luciferanerne hevder at Satan er en trofast tjener av Jahve og har ingenting med Lucifer å gjøre. Visstnok var det engelen Samael som tok på seg oppgaven med å være Jahves onde motstykke, ifølge luciferanerne.

Ifølge Enoks bok var det to hundre engler som fulgte Lucifers eksempel med å vise mennesket nye oppdagelser, og en del av dem fikk også barn med menneskekvinner. Av disse var Ramiel (Guds torden) den fremste. Andre viktige falne engler er Samyaza, Arakiel, Kokabiel, Tamiel, Chazaqiel, Baraqiel, Asahel, Armaros, Batriel, Ananiel, Zaqiel, Shamsiel, Satariel, Turiel, Yomiel og Sariel.

Jorden

På jorden skiller nå dyrkelsen av Jahve seg sterkt fra normen annetstedshen i multiverset. Særlig én retning har vokst seg meget stor: kristendommen. Denne sekten, som visstnok teller flere hundre millioner medlemmer, tror at Jahve lot seg inkarnere i menneskekropp og ofret seg selv for menneskets synder.

Sekten tar sitt navn etter Jesus Kristus, mannen som etter sigende skal ha vært den levendegjorte guddommen. Han preket tilgivelse, pasifisme og nestekjælighet i sterk kontrast til Jahve-tilbedelsen andre steder.

En annen retning oppstod senere på en del av jorden som kalles Arabia. Den er mindre radikal og mer kompatibel med Jahve-dyrkelse andre steder.

Gabriel

En av de syv erkeenglene har ikke blitt sett på flere tusen år. Det har gitt meg grunn til å spekulere i hvorvidt Gabriel, som engelen heter, kan hende er fanget på Jorden. Muligens ble han sendt dit, eller dro på eget initiativ, for å hjelpe menneskene der mot den mørke kraften som begynte å bre seg over planeten for 4,5 tusen år siden. Kanskje var det han som på en eller annen måte bidro til å skape kristendommen i et forsøk på bekjempe denne ondskapen?

I så fall er det et åpent spørsmål om Jahve satt pris på resultatet. Hvordan blir de kristne tatt imot når de kommer til Jahve etter sin død? Det er det ingen som vet, og ettersom Jahve ikke slipper noen inn eller ut av sitt rike er det uråd å finne ut av det.

Muligens forsøker han å omskolere miggerne som kommer dit, men gitt at det ofte er svært vanskelig å endre trosforestillingene til sjeler som har transmigrert til et rike basert på sin tro, er det også mulig at han simpelthen isolerer dem slik at de ikke forvirrer de mer tradisjonelt troende Jahve-dyrkerne.

Om Jahve og Lucifer - av ursinalen Taemicus

Jakten på de manglende delene av Den hellige gral. lordhalcombe